Fra satellitt til sikkerhet: Slik kartlegger Norge ustabile fjell – og USA følger med

Norge er et land formet av dramatisk geologi. Fjorder skåret ut av isbreer, dype daler og bratte fjellsider preger både landskapet og bosetningsmønsteret. Men denne naturen har en bakside: ustabile fjellpartier som kan utløse katastrofale skred. Nå viser det seg at vår systematiske tilnærming til å kartlegge og overvåke disse truslene har blitt et forbilde for resten av verden – også for USA.

Et verdensledende verktøy

Da Norges geologiske undersøkelse (NGU) lanserte InSAR Norge, var det som verdens første landsdekkende karttjeneste for bakkebevegelser. Tjenesten bruker radarsatellitter fra ESAs Copernicus-program til å måle bevegelser i jordoverflaten med millimeterpresisjon. Satellittene sender radarpulser mot jorden og måler signalet som reflekteres tilbake. Ved å sammenligne målinger fra ulike tidspunkt, kan forskerne oppdage selv minimale bevegelser i terrenget.

Det revolusjonerende er ikke bare teknologien i seg selv, men at dataene er fritt og åpent tilgjengelig for alle. Hvem som helst – fra forskere og kommuner til private eiendomskjøpere – kan logge seg på og se om bakken under et bestemt område beveger seg. Tettheten av målepunkter varierer med terrenget; i byer og langs infrastruktur er den høy, mens den er lavere i skogkledde områder og på myr.

Rundt 300 ustabile fjellpartier

Kartleggingen har avdekket et betydelig antall ustabile fjellpartier i Norge – rundt 300 identifiserte, ifølge NGU. De fleste befinner seg i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men også Rogaland har registrerte forekomster.

Ti av disse fjellpartiene har så høy risiko at de er under døgnkontinuerlig overvåkning. Det betyr at instrumenter måler bevegelser døgnet rundt, året rundt, og at varslingssystemer er klare til å evakuere befolkningen i områdene under hvis bevegelsene akselererer kritisk.

Tussafoten – et konkret eksempel

Et av de mest overvåkede fjellpartiene er Tussafoten i Eidfjord kommune. Dette er et enormt fjellparti med et volum på opptil 13 millioner kubikkmeter som beveger seg sakte, men sikkert. Etter flere års kartlegging ble partiet klassifisert med høy risiko, og i 2022 ble det instrumentert for døgnkontinuerlig overvåking. Et eventuelt skred kan ramme bygda Øvre Eidfjord og skape en mindre flodbølge i Eidfjordvatnet.

Overvåkingen av Tussafoten er et teknologisk mesterverk. Den kombinerer bakkebasert InSAR-radar, GPS-målere, totalstasjoner, hjørnereflektorer som måles fra satellitter, værstasjoner og webkameraer. Fra høsten 2022 tilfredsstiller systemet de strenge kravene til kontinuerlig overvåking i TEK17 § 7-4, med flere uavhengige instrumenttyper og redundans i både kommunikasjon og strømforsyning.

Hvem gjør hva?

Ansvaret for fjellskredkartlegging i Norge er delt mellom flere aktører. NGU har hovedansvaret for den geologiske kartleggingen, inkludert kvartærgeologiske basisdata som er avgjørende for å forstå skredfare. NVE er på sin side myndighet for sikkerhet mot flom, erosjon og skred, og driver de nasjonale overvåkings- og varslingstjenestene.

Kartleggingen skjer systematisk ved å kombinere InSAR-data med flybilder og grundig feltkartlegging av geologi og sprekkesystemer. Dette er tidkrevende arbeid som krever dyp fagkunnskap om både geologi og hydrologi. NVE forvalter også en tilskuddsordning som gjør at kommuner kan søke om midler til lokale kartleggingsprosjekter.

Lovverk og byggeforbud

For eiendomsbransjen er det særlig byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 7 som er relevant. Denne stiller krav til sikkerhet mot flom og skred, og er hjemlet i plan- og bygningsloven § 28-1. I praksis betyr dette at det kan være forbudt å bygge i områder som er utsatt for skredfare, med mindre man kan dokumentere at tilstrekkelige sikringstiltak er gjennomført.

Unntaksbestemmelsen i TEK17 § 7-4 har imidlertid åpnet for utvikling i faresoner dersom krav til overvåking, beredskap og arealplan er oppfylt. Dette er et viktig signal til utbyggere og eiendomsutviklere, men det stiller samtidig strenge krav til dokumentasjon og løpende overvåking.

Kommuner som ikke tar tilstrekkelig hensyn til skred- og flomfare i sine arealplaner, kan møte innsigelser fra NVE. Dette kan forsinke eller stoppe utbyggingsprosjekter, og har dermed direkte konsekvenser for eiendomsverdier og utviklingsmuligheter.

Setningsskader og innsynking

InSAR-teknologien er imidlertid ikke bare relevant for dramatiske fjellskred. Den avdekker også mer hverdagslige problemer som setningsskader på bygninger. Innsynking i grunnen kan føre til sprekker i fundamenter, skjeve gulv og dører som ikke lenger lukker ordentlig. Dette er problemer som kan redusere eiendomsverdier betydelig og skape konflikter mellom kjøpere og selgere.

For deg som vurderer å kjøpe bolig, eller som allerede eier eiendom, kan det være lurt å sjekke om grunnen under huset er stabil. InSAR Norge gir gratis innsyn i slike data, og det finnes også tjenester som samler risikoinformasjon for din adresse – inkludert flomkart, skredfare og andre risikofaktorer. Dette kan være et nyttig verktøy i en due diligence-prosess.

Hva lærer USA av Norge?

At USA nå studerer Norges arbeid med ustabile fjellpartier er ingen tilfeldighet. Norge har bygget opp en kompetanse og et system som er unikt i verdenssammenheng. Kombinasjonen av åpen tilgang til satellittdata, systematisk feltkartlegging, risikoklassifisering og kontinuerlig overvåking av høyrisikopartier har vist seg svært effektiv.

For USA, som har store områder med ustabile fjellpartier i blant annet Rocky Mountains og Alaska, er dette kunnskap som kan redde liv og spare enorme kostnader. Men det er også en påminnelse om at klimarisiko blir stadig viktigere i eiendomsvurderinger – også i Norge.

Klimaendringer endrer risikobildet

Forskere ved Framsenteret peker på at klimaendringer gir økt fjellskredfare. Permafrost som tiner, endrede nedbørsmønstre og hyppigere ekstremvær påvirker stabiliteten i fjellsidene. Dette betyr at områder som tidligere ble ansett som trygge, kan bli utsatt i fremtiden. Kartleggingen må derfor kontinuerlig oppdateres, og risikovurderinger må revideres.

For eiendomsmarkedet betyr dette at klimarisiko blir en stadig viktigere faktor i prisingen. Boliger i områder med skred- eller flomfare kan oppleve synkende verdier, mens trygge områder kan få økt attraktivitet. Dette er en utvikling som både kjøpere, selgere og eiendomsmeglere bør være oppmerksomme på.

Sikringstiltak og tilskudd

Når faren først er kartlagt, er neste steg å vurdere sikringstiltak. NVE bistår kommuner med både utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flom, erosjon og skred. I spesielle tilfeller kan det også gis tilskudd til riving og flytting av bebyggelse ut av fareområdet – et dramatisk, men noen ganger nødvendig tiltak.

Prioriteringen av sikringstiltak skjer basert på risiko og samfunnsøkonomisk nytte. Dette betyr at tiltak som beskytter mange mennesker og store verdier prioriteres først.

Et nasjonalt ansvar

Norges systematiske arbeid med fjellskredkartlegging er et godt eksempel på hvordan nasjonale myndigheter kan ta et helhetlig ansvar for naturrisiko. Det er et langsiktig arbeid som krever politisk vilje, faglig kompetanse og betydelige ressurser. Men gevinsten er stor – både i form av reddede liv og unngåtte økonomiske tap.

Samtidig er det viktig å huske at den enkelte eiendomseier også har et ansvar. Å kjenne risikoen knyttet til sin egen bolig er første skritt mot å kunne håndtere den. Enten det dreier seg om å tegne riktige forsikringer, gjennomføre forebyggende tiltak eller bare være oppmerksom på faresignaler, er kunnskap avgjørende.

Fremtiden er satellittbasert

Utviklingen innen satellittbasert overvåking går raskt. Nye satellitter med høyere oppløsning og hyppigere passeringer vil gi enda bedre data i årene som kommer. Dette vil ikke bare forbedre varslingen av fjellskred, men også gi bedre grunnlag for å vurdere risiko knyttet til setningsskader, infrastruktur og andre geologiske fenomener.

For Norge, som er et langstrakt land med spredt bosetning og store avstander, er satellittbasert overvåking spesielt egnet. Det gir mulighet til å overvåke hele landet jevnlig, også områder som er vanskelig tilgjengelige med tradisjonelle metoder. Dette er kunnskap som gjør oss bedre rustet til å møte både dagens og fremtidens utfordringer – og som nå også kommer resten av verden til gode.

Les også

• Kvikkleiren under oss: Hva Gjerdrum lærte Norge om eiendomsrisiko
• Da jorden forsvant: Leirskredet i Gjerdrum og den nye virkeligheten for norske boligeiere