Det er lett å tenke at skred og ras er noe som rammer andre. At det skjer i bratte fjellsider langt unna, eller i leireområder man leser om i avisen. Men virkeligheten er mer ubehagelig: Over 172.000 nordmenn bor i dag i områder som er kartlagt som utsatt for skred, kvikkleire eller flom. Og tallet vokser i takt med at kartleggingen blir bedre.
For mange boligeiere kommer sjokket når de først oppdager at akkurat deres eiendom ligger i en faresone. Kanskje har det aldri gått skred der før. Kanskje har besteforeldre bodd på samme sted i 60 år uten problemer. Men naturen endrer seg – og det gjør også kunnskapen om hvor farlig den kan være.
Kvikkleire – den usynlige trusselen under 110.000 boliger
Kvikkleire er kanskje den mest skremmende av alle faretypene, rett og slett fordi den er så vanskelig å oppdage. Leira ser helt vanlig ut inntil den blir utsatt for en påkjenning – da kan den brått miste all sin styrke og oppføre seg som en tyktflytende væske.
Ifølge NVEs kartlegging bor det over 110.000 personer i kvikkleiresoner i Norge. Det er en økning på 20.000 på bare ett år. Økningen skyldes ikke at flere flytter inn i farlige områder, men at kartleggingen blir mer presis. NVE har så langt kartlagt over 2.300 kvikkleiresoner, og arbeidet pågår kontinuerlig.
Kvikkleire finnes i områder som tidligere lå under havnivå – den marine grensen. I Bærum går denne grensen omtrent 215 meter over dagens havnivå, men den varierer over hele landet. Særlig utsatt er områdene rundt Oslo og Trondheim, der store deler av bebyggelsen ligger på gammel havbunn.
Gjerdrum-skredet 30. desember 2020 er et brutalt eksempel på hva kvikkleire kan føre til. Ti mennesker og et ufødt barn omkom da et kvikkleireskred tok flere bolighus, en veistrekning på omtrent 100 meter og et gårdstun. Årsaken var erosjon i Tistilbekken kombinert med mye nedbør. Det kan skje igjen – og det vil skje igjen.
Snøskred – påskens dødeligste overraskelse
Når vi tenker på snøskred, ser vi gjerne for oss fjellklatrere og skikjørere i bratt lende. Men snøskred truer også boliger. NVE har kartlagt at 38.000 personer bor i områder som er utsatt for skred i bratt terreng – det vil si snøskred, steinsprang og jordskred.
Snøskredulykker tar liv hvert år. Vinteren 2023/24 omkom fire personer i snøskred i Norge, mens 14 ble skadd. Totalt ble 84 personer tatt av skred den vinteren. I perioden 2008–2023 har 108 personer omkommet i snøskred, hvorav 47 i Troms alene.
Overraskende nok skjer de fleste dødsulykkene ikke når faregraden er på det høyeste. Det er fordi folk undervurderer risikoen når varselet ikke er rødt.
Det vanligste skredproblemet som fører til dødsulykker, er vedvarende svake lag i snødekket – kantkorn og rim under skarelag. Disse lagene kan holde seg ustabile i uker eller måneder, og det er vanskelig å oppdage dem uten grundig snøprofilanalyse.
13.500 eiendommer har fått byggnekt
Kanskje det mest konkrete tegnet på at skredfaren er reell, er antallet byggnekt i Norge. Per 2023–2024 har 13.638 eiendommer fått nei til å bygge på grunn av skredfare. I Oslo alene er omtrent 28.000 eiendommer omfattet av byggeforbud gjennom den såkalte Småhusplanen.
Dette er dramatiske tall for den enkelte boligeier. Å oppdage at tomten din er i en faresone kan bety at du ikke får bygge på, ikke får dele tomten, og at verdien på eiendommen synker betraktelig. For mange er det en ekstra kostnad ved boligkjøp man ikke hadde regnet med.
TEK17, den tekniske byggforskriften, stiller strenge krav til sikkerhet mot skred. For en enkeltbolig (sikkerhetsklasse S2) kreves det at den årlige sannsynligheten for skred ikke overstiger 1/1000. For boligblokker og bygg med mange personer (S3) er kravet 1/5000. Dette er krav som mange eksisterende boliger ikke oppfyller.