Hvorfor loven ikke gjelder
Angrerettlova er lov 20. juni 2014 nr. 27 og gjelder fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. § 2 unntar uttrykkelig avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom og avtaler som gjelder rettigheter i fast eiendom, med unntak av utleie. Angrefristen på 14 dager i § 21 kommer altså aldri til anvendelse på selve boligkjøpet.
Et boligkjøp mellom to privatpersoner faller uansett utenfor, fordi loven forutsetter at selgeren opptrer i næringsvirksomhet. Megleren er næringsdrivende, men megleren er ikke selgeren.
Når budet blir umulig å trekke
Et bud kan kalles tilbake helt til det er kommet til selgerens kunnskap. I praksis skjer dette i løpet av minutter, fordi megleren formidler budet fortløpende. Etter det er du bundet fram til akseptfristen løper ut, og aksepterer selgeren innen fristen, er avtalen sluttet.
Trekker du deg likevel, er det et kontraktsbrudd. Selgeren kan kreve erstatning for sitt økonomiske tap, typisk differansen ved et lavere gjensalg, samt nye meglerkostnader og rentetap. Beløpene havner ofte langt over egenandelen på 10 000 kroner i avhendingslova § 3-1 fjerde ledd, som gjelder mangler og ikke kontraktsbrudd.
De smale unntakene som finnes
Ved kjøp av bolig under oppføring gjelder bustadoppføringslova av 13. juni 1997 nr. 43. Etter § 52 kan forbrukeren avbestille ytelsen eller deler av den før overtakelse. Dette er ingen angrerett: entreprenøren kan kreve betaling for utført arbeid og erstatning for økonomisk tap, medregnet tapt fortjeneste.
Selgerens oppdragsavtale med megleren er en annen sak. Er den signert utenfor meglerens forretningslokaler, typisk hjemme hos selgeren, gjelder angrerettlova §§ 20 og 21 med 14 dagers frist. Har megleren startet arbeidet på selgerens uttrykkelige anmodning før fristen er ute, må selgeren etter angrerettlova § 26 første ledd betale et beløp som står i forhold til det som er levert fram til det tidspunktet selgeren gir melding om bruk av angreretten.
Til slutt finnes de alminnelige ugyldighetsreglene i avtaleloven, om svik, tvang, utnyttelse og urimelighet. De er ikke en angrerett, de krever konkrete holdepunkter, og utfallet beror på forholdene i den enkelte saken.