Etaten og hva den styrer
DSA het Statens strålevern fram til 1. januar 2019 og ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Fagområdet er stråling i vid forstand: medisinsk strålebruk, radioaktivt avfall, elektromagnetiske felt, UV og radon. Direktoratet leder også Kriseutvalget for atomberedskap, forankret i kongelig resolusjon av 23. august 2013.
For en bolig er det radondelen som betyr noe. DSA gir råd, fastsetter måleprosedyrene og informerer om regelverket, men veileder ikke i enkeltsaker og gjennomfører ingen måling i din bolig. Målingen må du bestille selv, og den følger en prosedyre direktoratet har skrevet.
Grensene, og hvem de faktisk binder
Strålevernforskriften trådte i kraft 1. januar 2017. Paragraf 6 pålegger radonreduserende tiltak i barnehager, skoler, skolefritidsordninger og utleieboliger når nivået overstiger 100 Bq/m³, og setter grenseverdien til 200 Bq/m³ i de samme byggene. DSA presiserer at kravet gjelder alle typer utleieboliger, også leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Bolig og fritidsbolig du bor i selv uten å leie ut, er unntatt fra plikten.
For nybygg gjelder TEK17 § 13-5 uansett eierform. Årsmiddelverdien skal ikke overstige 200 Bq/m³, gulv mot grunn skal ha radonsperre med dokumentert tetthet, og det skal være tilrettelagt for et trykkreduserende tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres når nivået i inneluften overstiger 100 Bq/m³. Kravene faller bare bort dersom det kan dokumenteres at de er unødvendige.
Leier du ut en sokkelleilighet, er du i gruppen forskriften binder, selv om du bor i etasjen over. Det er den enkeltmisforståelsen som går igjen i denne bolken: plikten følger utleien, ikke bygningstypen, og den gjelder i hele landet uavhengig av aktsomhetskart.
Slik måler du, og hvorfor tidspunktet avgjør
Målingen skal gå over minst to måneder, i vinterhalvåret mellom midten av oktober og midten av april. Mål i minst to oppholdsrom, og i minst ett rom per etasje dersom boligen har flere. To sporfilmer koster typisk 400 til 600 kroner. Resultatet regnes om til en årsmiddelverdi, og det er den verdien som sammenlignes med grensene.
En korttidsmåling i mai sier lite. Nivået er høyest om vinteren, fordi oppvarming gir undertrykk i de nederste etasjene og trekker radonholdig jordluft inn gjennom utettheter mot grunnen. En måling utenfor sesongen kan bomme kraftig, og den bommer ikke alltid i samme retning.
Aktsomhetskartet svarer ikke på nivået i huset
NGU og DSA lager aktsomhetskart for radon ut fra berggrunn, løsmasser og innendørsmålinger. Kartet er nasjonalt og grovmasket. Det sier at et område har forhøyet sannsynlighet for høye nivåer, ikke at en bestemt bolig har det, og to hus på samme tomt kan ende svært ulikt i måleresultat.
Tilkjørte masser er den vanligste overraskelsen. Pukk og grus i byggegrunnen kan gi høye nivåer i et område som i utgangspunktet var lite utsatt, og det finnes ikke på noe kart. Radon i borebrønner er et annet spor: vann fra fast fjell kan frigjøre radon til innelufta gjennom dusj og oppvaskmaskin.
Radioaktivitet i havet, og hva stasjonene ikke sier
DSA overvåker radioaktivitet i norske havområder sammen med Havforskningsinstituttet, med prøver av sjøvann, sedimenter og levende organismer, særlig for cesium-137. Nivåene i fisk og skalldyr beskrives som generelt svært lave. Målestasjonene publiseres som åpent datasett, og Peilar regner avstand til nærmeste stasjon og antall stasjoner innenfor 20 kilometer.
Den avstanden er en opplysning om overvåkingsnettet, ikke om forurensning ved adressen. En stasjon nær kysten din betyr at noen måler der, ikke at det er noe å måle. Les kolonnen som en pekepinn på hvor kunnskapsgrunnlaget finnes, ikke som et miljøtall for tomten.