Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Datakilder og etater

Finans Norge

Kort forklart

Bransjeorganisasjon for finansnæringen. Kilde for statistikk om naturskadeerstatninger.

Erstatningsstatistikken er det nærmeste Norge kommer en fasit over hva værskader koster, fordi den teller utbetalte kroner og ikke modellerte sannsynligheter. Den er samtidig et mål på hvor mange som er forsikret og hvor mange som melder skade, ikke bare på hvor utsatt et sted er.

Rollen i naturskadeordningen

Alle som har brannforsikring på en bygning i Norge, har naturskadeforsikring på kjøpet. Oppgjøret utlignes mellom selskapene gjennom Norsk Naturskadepool, der Finans Norge er forretningsfører og har det daglige ansvaret for skadeoppgjøret.

Poolen er også bindeleddet mot Landbruksdirektoratet, som forvalter erstatning for naturskade på det som ikke lar seg forsikre. Grensen er praktisk viktig: huset og hagen hører hjemme hos forsikringsselskapet, mens privat vei, bru og dyrket mark hører hjemme i den statlige ordningen.

Tallene Peilar bruker

Fra materialet bak skadestatistikken hentes antall klimarelaterte skademeldinger per kommune per år, sammen med samlet utbetaling. Historikken starter i 1980 og er justert til faste kroner, slik at en utbetaling fra 1987 kan sammenlignes med en fra 2024.

Trendtallet sammenligner de 10 siste hele årene med de 10 forut, målt som gjennomsnittlig antall skader per år. Kommuner med færre enn fem skader i den eldste perioden får ingen trend, fordi forholdstallet da blir støy. De nyeste årgangene hentes fra DSBs åpne API og kalibreres mot den eldre serien på overlappet 2022 til 2024.

Hva forsikringstall ikke er

En skademelding er en hendelse noen har krevd penger for. Den fanger ikke opp skader under egenandelen, skader hos uforsikrede eller skader folk utbedrer selv. Tett bebygde kommuner produserer flere meldinger enn spredtbygde, uten at hver enkelt tomt er mer utsatt.

Sammensetningen overrasker også mange. Vanninntrengning utenfra og stopp i avløp står for de største utbetalingene, altså skader som skyldes nedbør og overvann i gata, ikke skred og storm. Tallene er dessuten på kommunenivå: en kommune med 40 000 innbyggere kan ha ett utsatt boligfelt langs en bekk og ellers ligge tørt, og gjennomsnittet skjuler begge deler.

Hvorfor tallene ikke lastes ned rett fra kilden

Finans Norges egen publisering er et interaktivt oppslagsverk uten dokumentert nedlasting og uten åpent API. Den maskinlesbare veien til de samme tallene går gjennom DSBs åpne datasett over skader per kommune og år. De to tellemåtene grupperer vannskader litt ulikt, og derfor kalibreres den nyere serien mot den eldre før seriene skjøtes sammen.

Vanlige spørsmål

Betyr mange naturskader i kommunen at boligen min er utsatt?

Nei. Statistikken er på kommunenivå og teller meldte skader, så den følger både bebyggelsestetthet og forsikringsgrad. En kommune med høy skadefrekvens kan ha ett utsatt boligfelt langs en bekk og ellers ligge trygt. Bruk tallet som et signal om å se nærmere på flom, overvann og stormflo for akkurat den tomten.

Må jeg kjøpe naturskadeforsikring selv?

Nei. Har bygningen brannforsikring, følger naturskadeforsikringen med, og oppgjøret utlignes mellom selskapene gjennom Norsk Naturskadepool. Det som faller utenfor, må dekkes på annen måte: skader på objekter som ikke kan forsikres, hører inn under statens naturskadeordning hos Landbruksdirektoratet.

Kilder
Relaterte begreper
NaturskadeforsikringLandbruksdirektoratetOvervann

Se hvilke etater som har data om adressen

Søk opp en adresse, så samler vi det de offentlige registrene har registrert for akkurat det punktet.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen