Instituttet
NIBIO ble opprettet 1. juli 2015 ved sammenslåing av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Det er et forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet, ikke et direktorat, og leverer både forskning og nasjonale kartserier som andre etater bygger videre på.
AR5 mot AR50
AR5 skiller ut jordbruksareal ned til 0,5 dekar og oppdateres løpende av kommunene, i hovedsak fra flybilder. Det er dette kartet som ligger bak Gårdskart og bak arealtallene i landbrukssaker, og det er det mest detaljerte arealressurskartet som finnes for Norge.
AR50 er landsdekkende og generalisert til 1:50 000, tilpasset bruk fra 1:20 000 til 1:100 000. Siste versjon ble produsert i mars 2025, bygget på AR5-årsversjonen for 2024, N50 og datasettet ARFJELL2 fra 2021, som igjen er avledet av Sentinel-2-satellittbilder. AR50 oppdateres omtrent hvert tredje år.
Lagene som treffer en tomt
Myr er det viktigste enkeltsignalet. Bygging på torv gir dårlig bæreevne, setninger som fortsetter i tiår og dreneringsproblemer, og både AR5 og AR50 skiller ut myr som egen arealtype. Skogressurskartet SR16 gir treslag, bonitet, alder og stående volum for skogen rundt tomten.
Jordsmonnkartet gir dreneringsklasse og jordkvalitet, og erosjonsrisikokartet gir en klasse fra 1 til 5 for dyrket mark. Begge er avgrenset til jordbruksareal, så en boligtomt i et etablert boligfelt får som regel ingen verdi i det hele tatt.
Hvor kartene svikter
AR5 er bare så ferskt som kommunen har gjort det. En kommune som ikke har ajourført på ti år har et kart som viser åker der det nå står et boligfelt. Kvaliteten varierer derfor systematisk mellom kommuner framfor tilfeldig, og det er verdt å vite hvilken kommune tallet kommer fra.
AR50 skal ikke brukes på en enkelt eiendom. Når figurer under 15 dekar er slått sammen med naboarealet, kan en liten myr, et skogholt eller en smal jordbruksteig ha forsvunnet inn i noe annet. Kartet er riktig på landskapsnivå og upresist på tomtenivå.