Hva NAO er
Den nordatlantiske svingningen er trykkforskjellen mellom høytrykket ved Azorene og lavtrykket ved Island. Er forskjellen stor, er indeksen positiv, vestavinden sterk og lavtrykksbanen lagt over Nord-Europa. Er den liten, svekkes vestavinden og kald kontinentalluft slipper til.
NOAAs Climate Prediction Center beregner indeksen månedlig og publiserer en åpen tabell tilbake til 1950, en serie som nå dekker mer enn 70 vintre. Sterkt positive vinterfaser er knyttet til temperatur og nedbør over normalen i Nord-Europa og Skandinavia.
Tallene i rapporten
Tre verdier hentes ut: gjennomsnittlig NAO for siste hele vinter, målt fra desember til februar, snittet for de 10 siste hele vintrene, og en lineær trend per tiår over de 30 siste vintrene.
Verdiene er nasjonale og legges likt på alle kommuner. De står i klimadelen som bakgrunn for å tolke de øvrige tallene, ikke som en egenskap ved adressen.
Hvorfor det står i en boligrapport
Indeksen forteller hvilken naturfare som har vært på bordet. En sterkt positiv vinter gir mildvær, mye regn, kraftig vind og stormflo langs kysten, altså fuktbelastning, slagregn og overvann. En negativ vinter gir kulde, snø og tele, altså snølast på tak, frostsprengning og is i takrenner.
For en huseier er det praktisk informasjon om hva som har slitt på bygget de siste årene. Har det vært en rekke positive vintre, er fuktbelastning og slagregn en mer sannsynlig forklaring på et avvik enn frost.
Grensene, som er tydelige
Indeksen er ett tall for hele landet, altså det motsatte av adressespesifikt. Den forklarer et mønster, den beskriver ikke et sted, og to hus på hver sin side av landet får nøyaktig samme verdi.
Den er heller ingen prognose. NAO lar seg ikke forutsi mange måneder fram, så fjorårets verdi sier lite om neste vinter. Vil du ha værdata for et konkret punkt i Norge, er Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret kildene, med observasjoner fra faktiske stasjoner og klimaframskrivninger per fylke.