Hva som samles inn
Peilar leser distriktsvise nyhetsstrømmer fra NRK sammen med riksdekkende kilder, og i tillegg geokodede treff fra den internasjonale hendelsesdatabasen GDELT. Regionstrømmene knyttes til 17 fylkeskoder, sakene lagres som hendelser, og ingen av dem endrer et risikotall for en adresse.
Geografien er grov, og skjevheten er systematisk
En redaksjon skriver kommunenavn, stedsnavn eller bydel, ikke gårds- og bruksnummer. En sak om oversvømmelse i et tettsted dekker tusenvis av eiendommer, og maskinell stedfesting bommer jevnlig når stedsnavnet finnes flere steder i landet.
Verre er skjevheten i dekningen. Et sted med lokalredaksjon får flere treff enn et sted uten, og en hendelse i august får mer plass enn den samme hendelsen i romjulen. Teller du artikler per kommune, måler du redaksjonell oppmerksomhet, ikke hvor ofte noe faktisk går galt.
Fravær av oppslag beviser ingenting
De fleste kjellere som tar inn vann havner aldri i avisen. Et søk uten treff betyr at ingen skrev om det, ikke at det ikke skjedde. Motsatt betyr et gammelt oppslag om et skred ikke at faren består i dag, for sikringstiltak kan ha kommet etterpå uten at noen dekket dem. De to feilene trekker i hver sin retning, og ingen av dem lar seg rette ved å lese flere artikler.
Når mediekilder faktisk er nyttige
Til historiske hendelser er de gode, men da er digitaliserte aviser en bedre kilde enn en løpende strøm. GDELT indekserer 65 maskinoversatte språk i et rullerende vindu på tre måneder, med søk tilbake til 1. januar 2017, mens Nasjonalbibliotekets avissamling rekker langt lenger tilbake i tid.
Bruk et oppslag som et spor. Hent datoen, finn kommunen, og gå deretter til NVEs hendelsesdata, kommunens saksarkiv eller forsikringsstatistikken for å se om hendelsen er registrert som noe mer enn en artikkel.