En organisasjon Stortinget opprettet
Det frivillige Skyttervesen ble vedtatt opprettet av Stortinget 30. juli 1892 med virkning fra 1. juli 1893, gjennom en sammenslåing av to konkurrerende skytterorganisasjoner. I dag har organisasjonen over 138 000 medlemmer og rundt 850 skytterlag. Formålet ble vedtatt på nytt av Stortinget 19. desember 2016 med virkning fra 1. januar 2017, og nevner uttrykkelig en desentralisert skytebanestruktur til nytte for Forsvaret.
Dette er altså ikke en ren fritidsorganisasjon. Banestrukturen er en villet ordning, og det er en del av forklaringen på at det finnes baner også i kommuner med få innbyggere.
Datasettet og hva det gir
Banene publiseres av DFS gjennom Geonorge som et punktdatasett over skytebaner. Peilar bygger en romlig indeks av punktene og beregner avstand til nærmeste DFS-bane samt navnet på den, med 50 kilometers søkeradius slik at også spredtbygde adresser får et meningsfullt svar.
Hvorfor avstanden alene ikke avgjør
T-1442/2021 legger gul sone for skytebaner ved Lden over 35 dB. Hvor langt ut den sonen strekker seg, avhenger av våpenet: en 100- eller 300-metersbane med sentertennt rifle ligger nær 100 dB på 50 meters referanseavstand, en leirduebane rundt 95 dB og en pistolbane nærmere 90 dB. Terreng og skjerming flytter grensen ytterligere.
Retningen betyr like mye som meterne. Lyden bærer nedover banen, og bak standplass ligger nivået merkbart lavere enn like langt unna i skyteretningen. To boliger i samme avstand fra samme bane kan derfor ha helt ulik opplevelse.
Hva punktet ikke sier
DFS-laget er ett punkt per anlegg, uten baneretning og uten banelengde. Punktet kan like gjerne ligge på parkeringsplassen som på standplass, og avviket er sjelden mer enn noen hundre meter, men det er nok til å flytte en beregnet sonegrense. Nedlagte baner er ikke med, og blyforurenset grunn på gamle baner håndteres av kommunen som forurensningsmyndighet.