En interesseorganisasjon, ikke et register
NJFF organiserer jegere og fiskere og driver ingen myndighetsutøvelse. Ingen klubb har plikt til å melde inn en bane, og ingen fører tilsyn med at opplysningene er riktige. Forurensningsmyndighet for sivile skytebaner er kommunen, og støysoner skal beregnes av fagkyndige akustikere, ikke av klubben selv.
Skytebaneguiden er likevel det beste datasettet
Det åpne API-et bak skytebaneguiden lister 309 klubber, og for hver av dem koordinater per bane i UTM-33, banetype, banelengde og kompassretningen skytterne står i. Banetypene skiller mellom leirdue, elgbane, 100 M, 200 M, 300 M, pistol, viltmål og felt, som alle har ulikt kildenivå.
Det offentlige alternativet, DFS-laget på Geonorge, gir ett punkt per anlegg og ingen av disse egenskapene. Der er den frivillige organisasjonen faktisk mer presis enn staten.
Hvorfor retningen er hele poenget
Peilar modellerer Lden fra et kildenivå oppgitt på 50 meters referanseavstand, med sfærisk spredning og 3 dB ekstra bakkedemping per kilometer. Ligger boligen bak standplass, mer enn 150 grader fra skyteretningen, legges det på 6 dB demping, og på tvers, mellom 90 og 150 grader, 3 dB. Uten kjent baneretning må verste fall brukes i alle retninger, og da blir sonen unødig stor.
Sammenstillingen og svakheten
NJFF-banene slås sammen med rundt 420 objekter merket som skyteanlegg i OpenStreetMap, og OSM-punkter som ligger innenfor 200 meter av en NJFF-bane forkastes fordi NJFF har rikere data på samme sted. Det fanger opp klubber som ikke er med i NJFF.
Svakheten blir stående: har en klubb ikke oppdatert siden sin, er banen enten borte, feilplassert eller registrert med gal retning, og ingen offentlig instans retter det. Behandle datasettet som en godt informert oversikt, ikke som en autoritativ kilde.