Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Bygg og tilstand

Drenering

Kort forklart

System av rør og grøfter rundt en bygning som leder bort overflate- og grunnvann. Dårlig drenering er en vanlig årsak til fuktskader.

Dette er den dyreste posten som sjelden får TG3. Systemet ligger under bakken, det kan ikke inspiseres på en befaring, og en bygningssakkyndig må derfor ofte vurdere alder mot symptomer inne. Nærmer dreneringen seg 40 år, er svikt et forventbart scenario selv om kjelleren er tørr i dag.

Hva systemet består av

En drenering er tre ting som må virke sammen: en drensledning rundt fundamentet som leder vann bort, drenerende masser av grus eller pukk som gjør at vann kommer seg ned til ledningen, og en fukt- eller radonsperre mot grunnen. Svikter ett av leddene, hjelper det lite at de to andre er i orden.

TEK17 § 13-10 krever at det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann rundt bygningsdeler under terreng, og at drensledning legges i tilstrekkelig dybde rundt grunnmuren. Veiledningen forutsetter et trykkbrytende og drenerende sjikt utenfor veggen, og et kapillærbrytende lag under gulv på grunnen. Er grunnen selvdrenerende, for eksempel grus eller sprengstein, kan drensledning utelates.

Levetid og hvordan svikten viser seg

Normal levetid oppgis til mellom 20 og 60 år, og materialvalget forklarer spennet. Eldre systemer med betong-, sement- eller teglrør ligger nærmere 30 år, mens plastrør kombinert med drensplater kan holde i 50 til 60 år. Vær og grunnforhold trekker i begge retninger.

Tegnene kommer innenfra og utenfra. Vann som blir stående inntil husveggen etter regn, fuktige eller misfargede kjellervegger, saltutslag og flassende maling, muggvekst i kjellerrom, og en drenering ingen kjenner alderen på. Er tre av dem til stede samtidig, er det sjelden takrennen som er problemet.

Hva omlegging koster

Prisene ligger typisk mellom 4 000 og 9 000 kroner per løpemeter, og spennet følger gravedybde, adkomst, grunnforhold og hva som må rives av trapper, platting og beplantning. Rundt en vanlig enebolig med 30 til 40 løpemeter havner en full omlegging derfor fort mellom 150 000 og 350 000 kroner.

Det gjør drenering til et av de få punktene der et TG2 kan koste mer enn flere TG3 til sammen. Kostnadsanslagene i tilstandsrapporten oppgis i intervaller, og øverste intervall er over 300 000 kroner, så et anslag i den kategorien er verdt å ta bokstavelig i budrunden.

Slik står det i tilstandsrapporten

Byggegrunn, fundamenter, grunnmur og drenering behandles samlet i § 2-16 i forskrift til avhendingslova. Fordi ledningen ligger skjult, gis vurderingen ofte på grunnlag av alder, terrengfall mot huset og symptomer på innsiden. Er halvparten av forventet brukstid brukt opp, gis TG2 uten at det er observert en skade.

Vanlige spørsmål

Hvor gammel kan drenering være før den bør skiftes?

Det finnes ingen fast grense, men normal levetid oppgis til mellom 20 og 60 år, og eldre rør av betong eller tegl ligger i nedre del av spennet. Nærmer systemet seg 40 år uten kjent utbedring, bør du regne omlegging inn i budsjettet selv om kjelleren er tørr. Alderen alene gir TG2 i en tilstandsrapport.

Kan jeg utsette drenering hvis kjelleren er tørr?

Ofte ja, men følg med. Enkle tiltak virker: sørg for fall bort fra huset de første to metrene, før takvann i lukket ledning bort fra grunnmuren, og hold utvendige kummer åpne. Kommer det saltutslag, flassende maling eller lukt i kjelleren, har fukten allerede nådd konstruksjonen, og da blir utsettelse dyrere enn tiltaket.

Kilder
Relaterte begreper
GrunnmurFuktskadeOvervannSetningsskader

Hvor mye nedbør og overvann får denne tomten

Søk opp adressen og se nedbørsdata, overvann og flomfare for tomten.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen