Hva som ligger bak portalen
Norge digitalt er forankret i geodataloven, LOV-2010-09-03-56, og samler statlige etater, alle kommuner og fylkeskommuner og en del større selskaper. Kartverket har sekretariatet og drifter Geonorge. Kartkatalogen er søkeflaten, mens selve utleveringen skjer som nedlastingsfiler, Atom-strømmer og tjenester over WMS og WFS.
Det offentlige kartgrunnlaget er den viktigste delen
Dette er den delen av geodataene som er tilrettelagt for kommunens plan- og byggesaksarbeid. Statusregisteret inneholder 156 datasett, og hver kommune velger og bekrefter årlig hvilke av dem som skal gjelde hos dem. Skal du vite hvilke temakart kommunen faktisk legger til grunn i en byggesak, er det den listen du skal se på.
Åpent er ikke det samme som fritt
Mange datasett lastes ned uten pålogging. Andre er reservert for parter i Norge digitalt, og et forsøk uten avtale gir bare en avvisning. Den nasjonale arealplanbasen er det tydeligste eksempelet: den finnes, den er nasjonal, og den svarer med en feilkode dersom du ikke har avtalen som kreves.
Lisensene varierer også. Noen datasett ligger under Norsk lisens for offentlige data og kan brukes fritt så lenge du oppgir kilden, mens andre har begrensninger på videreformidling. Sjekk lisensen i katalogposten før du bygger noe på et datasett, ikke i etterkant.
Hva katalogen ikke svarer på
Geonorge har ingen byggesaksdokumenter, ingen postjournal og ingen planbestemmelser i tekst. Vedtatte reguleringsplaner finnes som geometri, men bestemmelsene som faktisk avgjør hva du får bygge, ligger som dokumenter hos kommunen og må hentes derfra.
Datoen i katalogen er heller ikke alltid datoen på dataene. Et datasett kan ha ferske metadata og innhold fra forrige tiår. Sjekk produsentens egen side når alderen på dataene har betydning for det du skal bruke dem til, for katalogen skjuler den forskjellen godt.