Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Datakilder og etater

Kommunale geodataportaler

Kort forklart

Enkelte kommuner publiserer egne arealplan- og kartdata gjennom egne GIS-tjenester i tillegg til det som er tilgjengelig via Geonorge.

Det finnes ingen felles norsk planportal. Hver kommune kjøper løsningen sin fra en av en håndfull leverandører, og hva du får se avhenger av hvilken de valgte og hvor mye de har digitalisert. Forskjellen mellom to nabokommuner kan være et komplett planarkiv mot en skannet tegning fra 1989.

Leverandørene, og hvorfor det angår deg

Fire familier dekker det meste: Norkarts Kommunekart og arealplaner.no, Geodata Origo, Norconsults ISY GeoInnsyn, og de bykommunene som drifter egne løsninger. En gjennomgang av 355 kommuner fant Kommunekart hos 319, arealplaner.no hos 288, Origo hos 62 og ISY GeoInnsyn hos 57.

Tallene overstiger antall kommuner fordi en kommune ofte har flere leverandører: én for kart og plan, en annen for saksarkivet. Finner du ikke byggesaker i kartløsningen, er det som regel fordi de aldri lå der, ikke fordi kommunen skjuler dem.

Hva du faktisk får se

Godt dekket er arealformål, gjeldende plan, plannavn og planident, ofte også hensynssoner og de temakartene kommunen har valgt inn i kartgrunnlaget sitt. Det som mangler oftest er planbestemmelsene i lesbar form, eldre planer som digital geometri, og en avklaring av hvilken plan som gjelder når flere overlapper.

Vertikalnivå er en felle. Reguleringsplaner tegnes i flere nivåer, der nivå 2 er på bakken. Ser du på et kartlag uten å filtrere, kan du lese planen for en kulvert under tomten som om den var planen for hagen din, og de to har ingenting med hverandre å gjøre.

Feltnavnene er ikke standardiserte

Rundt 34 kommuner deler en felles mal der kartlagene heter det samme, regionale samarbeid har sine egne, og de største byene har hver sin oppbygging. Da Peilar hentet arealplandata måtte Sandefjord, Tromsø, Bergen og Bærum settes opp hver for seg, med håndverifisert kartlag og kodefelt. Det er ikke en kritikk av kommunene, men en beskrivelse av hva du møter når du sammenligner to portaler.

Slik går du fram for en konkret tomt

Start i kommunens eget planinnsyn og finn planident for tomten. Hent så bestemmelsene som dokument, for det er der byggehøyde, utnyttelsesgrad og krav om detaljregulering står. Er planen fra før digitaliseringen, finnes den bare som skannet kart og tekst, og da må du be kommunen om et utsnitt.

Sjekk til slutt om det ligger et planforslag under arbeid. En vedtatt plan fra 1994 kan være på vei ut, og et forslag som er lagt ut til høring sier ofte mer om hva nabotomten blir enn den gjeldende planen gjør.

Kilder
Relaterte begreper
ArealplanReguleringsplanGeonorgeSaksinnsyn

Hva har kommunen vedtatt for denne tomten?

Søk opp adressen og se arealformål, gjeldende plan og planforslag som er under arbeid.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen