Det juridiske rammeverket
For ny bebyggelse gjelder plan- og bygningsloven, særlig § 3-1 om samfunnssikkerhet og klimahensyn, § 4-3 om risiko- og sårbarhetsanalyse for alle nye utbyggingsplaner, og §§ 28-1 og 29-5 om sikker byggegrunn med TEK17 kapittel 7 som utfyllende regelverk. Fra 1. januar 2024 kom § 28-10 om håndtering av overvann i tillegg.
For eksisterende bebyggelse er hjemmelen sivilbeskyttelsesloven, med krav om en samlet risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen og en plan for oppfølging. Skillet er verdt å merke seg: regelverket er langt strammere for det som skal bygges enn for det som allerede står.
Tiltak som faktisk gjør en forskjell på en tomt
Terrengfall bort fra grunnmuren er det billigste og mest undervurderte. Deretter kommer taknedløp som føres minst et par meter fra sokkelen, tilbakeslagsventil på avløpet der kjelleren ligger under nivået på gata, og fordrøyning av takvann i regnbed eller magasin i stedet for direkte til ledningsnettet.
På større tomter er permeable dekker i stedet for asfalt, og bevaring av eksisterende vegetasjon og bekkeløp, det som gir mest effekt per krone. Å legge en bekk i rør er nesten alltid feil vei å gå, fordi røret dimensjoneres for gårsdagens nedbør og tetter seg av kvist og løv når det trengs mest.
Sikring for eksisterende bebyggelse
NVE gir tilskudd til flom- og skredsikring med i størrelsesorden 300 millioner kroner i året, men ordningen er ikke rettighetsbasert og går normalt gjennom kommunen, ikke direkte til huseier. Naturskadeordningene dekker gjenoppbygging etter skade, ikke forebygging: naturskadeerstatningsloven § 5 femte ledd holder sikringstiltak utenfor.
Der tilpasningen møter en grense
For noen steder er svaret verken sikring eller tilpasning. NVE har utredet flytting av bebyggelse som virkemiddel, og spørsmålene som da oppstår er ubehagelige: hvem betaler, skal gjenværende eiere kompenseres for verditap, og hva skjer med bygningsmassen som blir stående igjen. Ingen norsk ordning svarer på dette i dag.