Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Klima og naturfare

Havnivåstigning

Kort forklart

Den langsiktige økningen i havnivå som følger av klimaendringer. Øker over tid sannsynligheten for stormflo og oversvømmelse langs kysten.

Norge er et spesialtilfelle. Landhevingen etter istiden trekker fra på den globale stigningen, og trekker mest fra innerst i Trondheimsfjorden og i indre Oslofjord. Det er derfor det ikke finnes ett nasjonalt tall, bare lokale framskrivninger. Grunnlaget ble byttet ut i april 2024.

Nytt kunnskapsgrunnlag fra 2024

Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway, kjent som SLR-Nor og utgitt som NCCS-rapport 1/2024 i april 2024, erstattet tallene fra 2015. DSBs veileder fra juni 2024 bygger på den og avløste veilederen fra 2016. Skifter du kilde, skifter tallene, så sjekk hvilken årgang en kommunal utredning bygger på.

Føre-var-grunnlaget er også byttet. Der Klima i Norge 2100 fra 2015 brukte RCP8.5 som høyeste scenario, er det nå SSP3-7.0 som skal legges til grunn når konsekvensene av klimaendringer vurderes etter statlige planretningslinjer.

Slik slår stigningen ut i praksis

Havnivåstigning gir sjelden en jevn oversvømmelse. Den flytter hele stormflofordelingen oppover, slik at det som i dag er en 200-årshendelse kan bli en 20-årshendelse senere i århundret. Konsekvensen for en kystbolig er at hendelser som i dag oppleves som ekstreme, kommer oftere.

Derfor anbefales klimapåslag fram til 2100 for sikkerhetsklassene F2 og F3 i TEK17, mens F1 beregnes uten påslag. For datasettet Øvre estimat vannstand finnes også påslag for 2150, som brukes til verstefallsvurderinger.

Hva som ikke er tatt høyde for

Framskrivningene gjelder middelvannstand og statistiske returnivåer. Lokal setning i grunnen kommer i tillegg, og på fyllinger og sjøtomter kan langtidssetninger i underliggende masser trekke terrenget nedover samtidig som havet stiger. I tekniske utredninger regnes derfor stormflo, klimapåslag, landheving og setning sammen.

Bølgeoppskylling er heller ikke med i vannstandstallene. På en eksponert kyststrekning kan bølger legge betydelig høyde oppå det beregnede nivået, og hvor mye avhenger av vindstyrke, varighet, strøklengde og bunntopografi.

Slik finner du tallet for din adresse

Kartverkets tjeneste Se havnivå oppgir vannstandsnivåer per sted, og skiller mellom klimaår Nå og klimaår 2100. Sammenlign nivået med terrenghøyden på tomten, og husk at det er høyden over havet i NN2000 som gjelder, ikke avstanden til strandkanten.

Kommunen kan ha lagt inn de samme kartlagene i sin egen kartløsning, ofte som hensynssone H320 i kommuneplanens arealdel. Er tomten innenfor sonen, må fare for høy vannstand vurderes i enhver plan- og byggesak, og det kan følge bestemmelser som setter vilkår for hva du får bygge.

Vanlige spørsmål

Stiger havet like mye overalt i Norge?

Nei. Landhevingen etter istiden motvirker stigningen, og den er størst innerst i fjordene på Østlandet og i Trøndelag. Ytterkysten på Vestlandet og i Nord-Norge får derfor større netto stigning enn indre Oslofjord. Kartverkets Se havnivå oppgir tall per sted.

Bør jeg unngå å kjøpe en sjønær bolig?

Det avhenger av høyden over havet og av bygningens konstruksjon, ikke av avstanden til vannkanten. En bolig som ligger godt over det beregnede 200-årsnivået med klimapåslag for 2100 er i en annen situasjon enn en kjeller som allerede tar inn sjøvann ved kraftig stormflo.

Kilder
Relaterte begreper
StormfloKlimaprofilKlimatilpasningFlomsone

Hvor utsatt er denne adressen for høy sjø

Søk opp adressen og se høyde over havet sammen med beregnede vannstandsnivåer.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen

Les hele guiden →