Hva som ligger i basen
Datakatalogen definerer hver objekttype med egenskapstyper, tillatte verdier og relasjoner, og gir alt en unik id. Byggegrense er type 771, ulykke er type 570, bomstasjon er type 45. Den faste nummereringen er grunnen til at basen kan brukes programmatisk uten å gjette seg fram til navn.
API-et er åpent, og det meste av innholdet krever ingen autentisering. Versjon 4 tilbyr både et beriket uttrekk med segmentering langs veinettet og et ubearbeidet uttrekk for dem som ikke trenger den behandlingen.
Objektene som betyr noe for en bolig
Avstand til nærmeste vei og veiens kategori er det åpenbare. Ved siden av det ligger fartsgrense, veidekke med leggeår, veibredde, stigning, gatelys, fortau, gang- og sykkelvei, busstopp, ladepunkter, bomstasjoner og støyskjermer.
To objekttyper er lette å overse. Byggegrense, type 771, viser strekningen langs veien der det ikke kan bygges uten dispensasjon fra veimyndigheten. Naturfare, type 957, er punkter der veien selv er registrert som utsatt for flom, skred eller ras, og de sier ofte noe om terrenget rundt boligen også.
Hvem som fyller basen
Statens vegvesen drifter NVDB, men innholdet rapporteres av veieierne: staten for riksvei, fylkeskommunene for fylkesvei og kommunene for kommunal vei. Private veier finnes også, men bare der noen har tatt seg bryet med å registrere dem.
Konsekvensen er en systematisk skjevhet. Riksveinettet er tett og godt beskrevet, fylkesveinettet varierer mellom fylkene, og kommunale og private veier er tynnest. Et manglende objekt er ikke bevis for at det ikke finnes ute i terrenget.
Modellerte tall, ikke målte
Trafikkmengde oppgis som årsdøgntrafikk. På de fleste strekninger er tallet beregnet ut fra nærliggende tellepunkter og veinettets struktur, ikke målt på stedet. Det gjør størrelsen god til å skille en samlevei fra en blindvei, og dårlig til å avgjøre om det passerer 4 200 eller 5 100 biler forbi huset i døgnet.