Akvakultur er hovedsaken
Direktoratet holder til i Bergen og forvalter akvakulturregisteret. To datasett dekker det samme fenomenet ulikt: en punkttjeneste med rundt 1 800 aktive lokaliteter, og en polygontjeneste på Geonorge med 11 163 avgrensninger. Peilar bruker polygonsettet til avstand og navn fordi det har full dekning, og punktsettet bare til art, typisk laks, ørret eller torsk.
At to offentlige kilder til samme sak har ulik dekning er ikke uvanlig. Blandes de, får man et navn fra ett anlegg og en avstand fra et annet, og da er tallet feil uten å se feil ut.
Gyteområder, tarehøstefelt og korallrev
Gyteområder lastes ned som nasjonal GML fra Geonorge og teller rundt 2 000 polygoner med norsk artsnavn og gytemåneder. Tarehøstefelt finnes som egne soner. Det gamle forbudsområdedatasettet for korallrev er avviklet, og erstattes av observasjonspunkter fra Havforskningsinstituttet med en nærhetsgrense på 2 kilometer.
Disse sonene er sjelden en begrensning for en eksisterende bolig, men de er en reell begrensning for tiltak i sjø: brygge, molo, mudring og utfylling møter strengere behandling der de overlapper.
Hva avstanden til et anlegg ikke forteller
Registeret oppgir tillatelse og lokalitet, ikke driftsstatus. En lokalitet kan være brakklagt i månedsvis mellom utsett, og den kan tas i bruk igjen uten at noe i kartet endrer seg. Det finnes heller ingen offentlig lukt- eller støymodell for oppdrett, slik det finnes for vei og skytebaner.
Det som faktisk merkes fra land er arbeidsbåter tidlig om morgenen, brønnbåt ved avlusing og lys fra fôringsflåten om vinteren. Ingen av delene kan leses ut av en avstand i meter.
Grensen mot andre etater
Fiskehelse og legemiddelbruk følges opp av Mattilsynet, utslipp til sjø av statsforvalteren og Miljødirektoratet, og arealbruken i sjø fastsettes i kommuneplanens sjøareal. Fiskeridirektoratet sier hvor virksomheten er lov, ikke hvordan den oppleves fra land.