Fra Mareano til kartportalen
Mesteparten av det HI publiserer om havbunnen kommer fra Mareano, et program instituttet driver sammen med NGU og Kartverket. Kartleggingen startet i 2005 og rundet 20 år i 2025, og den dekker dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene.
Data hentes fra kart.hi.no, som siden 2026 ligger på en OGC API Features-tjeneste med en samling per tema. Den gamle inngangen kart.hi.no/api/features/v1 er borte og svarer 404, noe som er verdt å vite hvis du møter en eldre lenke.
Datasettene som berører en kystbolig
Modellert tarebiomasse ligger som 9 731 rutepolygoner med en biomasseklasse per rute. Bunnstrøm finnes som 205 022 punkter med gjennomsnittlig hastighet i meter per sekund og retning i grader, og styrer både bunntype, erosjon og hvordan utslipp spres. I tillegg kommer observerte korallrev og gytefelt publisert per art.
At gytefeltene er delt per art er ikke pedanteri: sei, hyse, lyr og hvitting gyter på ulike felt til ulike tider, og et samlelag ville skjult hvilken art som faktisk er knyttet til området utenfor eiendommen.
Målestasjonene er få, og det merkes
PFAS i sediment er målt på 99 stasjoner for hele norskekysten, oppgitt i mikrogram per kilo tørrvekt med prøveår. Mikroplast er målt på 74 stasjoner, i partikler per kilo sediment. Peilar leter inntil 100 kilometer etter nærmeste stasjon, og oppgir avstanden nettopp fordi den avgjør om tallet betyr noe.
En stasjon er en prikk på havbunnen, ikke et dekkende kart. To fjorder som deler nærmeste stasjon kan ha helt ulik tilførsel fra land.
Hva HI ikke svarer på
Ingenting om bygningen, tomta eller grunnen under huset. Badevannskvalitet prøvetas av kommunen i badesesongen og ligger ikke her. Tillatelser til oppdrett forvaltes av Fiskeridirektoratet. Havnivå, tidevann og stormflo er Kartverkets sjødivisjon. HI beskriver havet som økosystem, ikke eiendommen ved siden av det.