Hva som utløser dem
Vann er den avgjørende faktoren. Intens eller langvarig nedbør metter løsmassene, poretrykket stiger og skjærstyrken faller til skråningen glir ut. Terskelen ligger normalt ved 25 til 30 graders helning, men i finkornige masser kan bruddet komme ned mot 18 grader. Snøsmelting kan gi samme effekt, oftest i kombinasjon med regn, og et steinsprang ned på vannmettet jord kan også utløse et jordskred.
Et typisk norsk jordprofil i en dalside har morene med et løst, telepåvirket topplag over fast, overkonsolidert jord. Overgangen mellom dem er det potensielle glidesjiktet. Det er derfor jordskred i morene ofte er grunne, med bruddflate en drøy meter ned.
Jordskred, flomskred og sørpeskred
De tre samles ofte under betegnelsen løsmasseskred, men skiller seg i hvor de starter. Jordskred løsner i skråninger utenfor vannveier. Flomskred følger bekke- og elveløp, også løp uten permanent vannføring, og river med seg stein, blokker og trær. Sørpeskred er vannmettet snø og klassifiseres etter hvordan de utløses.
For en huseier er skillet praktisk. Ligger huset i eller like ved et bekkeløp fra bratt terreng, er flomskred den relevante faren, og et tett stikkrenne kan være hele årsaken. Flomskred kan starte i løp med helning helt ned mot 15 grader, altså langt slakere enn der jordskred løsner. Ligger huset under en jevn, bratt li uten definert bekk, er jordskred den relevante faren.
Skog og vegetasjon endrer sannsynligheten
Røtter binder løsmassene og tar opp vann, mens trekronene fanger nedbør før den treffer bakken. Blandingsskog med ujevn alder og bunnvegetasjon er ifølge NVEs kunnskapssammenstilling mest effektiv over tid. Store trær i ustabile raviner kan derimot velte og selv bidra til erosjon og vann på avveie.
Klimaendringene trekker i feil retning
Norsk klimaservicesenter har anslått en økning i nedbørintensitet på 40 prosent fram mot 2100 for korttidsnedbør med tre timers varighet, og enda mer for kortere varigheter. Det er nettopp de kortvarige, intense bygene som utløser jord- og flomskred. Flere mildværsperioder om vinteren gir i tillegg skredhyppighet utenfor den vanlige sesongen.