Sikkerhetsklassene og hva de dekker
S1 er 1/100 og gjelder byggverk uten fast personopphold: mindre garasjer, naust, boder og lagerskur. S2 er 1/1000 og omfatter enebolig, tomannsbolig, eneboliger i kjede, rekkehus, boligblokk og fritidsbolig med maksimum ti boenheter, i tillegg til arbeids- og publikumsbygg, brakkerigg og overnattingssted der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer.
S3 er 1/5000 og gjelder der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer eller konsekvensene ellers er store: eneboliger i kjede, rekkehus, boligblokk og fritidsbolig med mer enn ti boenheter, brakkerigg, overnattingssted, skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon.
Over sikkerhetsklassene ligger et plasseringsforbud i § 7-3 første ledd, og det treffer langt færre bygg enn folk regner med. Etter forskriftsendringen som trådte i kraft 1. september 2022 gjelder forbudet bare bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, og bare dersom konsekvensen av et skred fører til at beredskapen svekkes. Henvisningen til virksomheter etter storulykkeforskriften ble tatt ut samtidig, så en vanlig bolig vurderes utelukkende etter sikkerhetsklassen.
Skredtypene har helt ulik geografi
Skred i bratt terreng dekker snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, steinsprang og steinskred. Terskelen varierer sterkt: steinsprang løsner typisk der fjellet er brattere enn 40 til 45 grader, jordskred fra 25 til 30 grader, mens flomskred kan starte i løp med helning helt ned mot 15 grader.
Kvikkleireskred, eller områdeskred, følger en annen logikk og kan gå i tilnærmet flatt terreng. Faresonekartleggingen for bratt terreng utreder derfor ikke kvikkleireskred og fjellskred, de behandles i egne kartlegginger.
Hvor mange bygg det gjelder
NVEs FOSS-prosjekt fra 2021 anslo at rundt 49 000 bygninger i sikkerhetsklasse S2 eller høyere har et sikringsbehov mot skred fra bratt terreng, uten at eksisterende sikring var trukket fra. For kvikkleire ga metoden 150 492 bygninger innenfor beregnede aktsomhetsområder, et tall NVE selv mener er langt høyere enn reelt sikringsbehov.
Faresonekart slår aktsomhetskart
Der NVE har fått laget faresonekart for skred i bratt terreng, erstatter disse aktsomhetskartene i arealplanleggingen. Faresonekartene bygger på feltbefaring, modellering og skredfaglig skjønn, og viser soner for 1/100, 1/1000 og 1/5000. Der flere skredtyper kan treffe, er det den samlede sannsynligheten som gjelder.
Skog i bratt terreng er en del av grunnlaget. Kartleggerne legger skogforholdene på befaringstidspunktet til grunn, og hogst av skog som demper skred kan gjøre faresonene ugyldige.