Hvilke aktsomhetskart som finnes
NVE forvalter landsdekkende aktsomhetskart for flom, for snøskred og steinsprang i bratt terreng, for jord- og flomskred, og for kvikkleire. NGU og DSA lager aktsomhetskart for radon med utgangspunkt i berggrunn og målinger av radon i inneluft. Kartene ligger i NVEs temakart og NVE Atlas, og kan lastes ned fra Geonorge.
For kvikkleire finnes kartet i to grovheter. Det groveste er alt areal under marin grense. Det er snevret inn til temalaget Aktsomhet marin leire, som bygger på NGUs kart Mulighet for marin leire og bare tar med områder med svært stor, stor og middels sammenhengende marine avsetninger.
Hva kartene kan brukes til, og ikke
NVE er tydelig på grensen i veileder 3/2022: aktsomhetskartet for flom kan i de fleste tilfeller brukes til å vurdere om tiltak i sikkerhetsklasse F1 og F2 kan være flomutsatt, altså 20-årsflom og 200-årsflom. Det kan ikke brukes for sikkerhetsklasse F3, som er 1000-årsflom, og heller ikke for byggverk etter TEK17 § 7-2 første ledd.
Der det er laget faresonekart, erstatter faresonekartet aktsomhetskartet i arealplanleggingen. Faresonekartene for skred i bratt terreng viser soner for 1/100, 1/1000 og 1/5000 årlig sannsynlighet, og er basert på feltbefaring og modellering.
Kvaliteten arves fra grunnlagsdataene
Mulighet for marin leire vises bare der det finnes løsmassekart i målestokk 1:50 000 eller bedre. Der løsmassekartet er grovere, markeres i praksis alt areal under marin grense som aktsomhetsområde. To nabokommuner kan derfor se helt ulike ut på kartet uten at grunnen er forskjellig.
Aktsomhetskartene for skred i bratt terreng tar heller ikke hensyn til skog. Tett skog i en bratt li kan gjøre de virkelige faresonene vesentlig mindre enn kartet viser, men hogst kan gjøre en tidligere utredet faresone ugyldig.