Marin grense er den harde geografiske grensen
Marin grense er det høyeste nivået havet nådde etter siste istid, og den varierer mye. På Østlandet ligger den rundt 220 meter over dagens havnivå, i Troms rundt 90 meter, og på Jæren omtrent ved dagens havnivå. Over marin grense finnes ikke kvikkleire, og tiltak der er ikke utsatt for områdeskred.
Under marin grense er bildet mer sammensatt. Marin leire ligger ofte under andre løsmasser som elve- og breelvavsetninger, morene eller myr, og i bebygde områder også under fyllmasser. Er det påvist berg i dagen eller mindre enn 2 meter til berg, kan områdeskred utelukkes.
Faregrad, risikoklasse og hva tallene dekker over
En kartlagt kvikkleiresone får en faregrad på tre trinn: høy, middels eller lav. Den kombineres med en konsekvensvurdering til en risikoklasse fra 1 til 5. Per 23. februar 2021 lå det 2 310 soner i NVEs database, fordelt på 257 med høy faregrad, 1 150 med middels og 903 med lav.
Tallene har kjente svakheter, og NVE lister dem selv. Bare 418 av de 2 310 sonene hadde da tegnet inn utløpsområde, noe som gjør konsekvens- og risikoklassen for lav for resten. NVE detaljutredet rundt 95 soner i perioden 2009 til 2021, altså omtrent ni i året, og hver utredning tar ett til to år.
Utenfor sonen er ikke det samme som avklart
Dette er den setningen NVE gjentar oftest i kvikkleireveilederen: skredfaren er ikke avklart selv om byggeområdet ligger utenfor registrerte kvikkleiresoner, eller det ikke er registrerte soner i området. Oversiktskartleggingen dekket i hovedsak de tettest bebygde områdene, og kvikkleire kan finnes i lommer utenfor sonene.
Motsatt vei gjelder også: en sone kan være sikret eller utredet uten at databasen er oppdatert, slik at faregraden som vises er for høy. Kommunen og NVEs regionkontor har ofte ferskere informasjon enn kartet.
Hva som utløser skredene
Tidligere dominerte naturlige årsaker, særlig erosjon i bekker og elver som graver bort foten av en skråning. Skredene på Byneset i 2012 og i Vefsn i 2020 var erosjonsutløste. I dag er menneskelige inngrep like viktige: graving, oppfylling, sprengning og peleramming som endrer belastningen eller poretrykket i skråningen.