Aktsomhetsområde mot faresone
NVEs egen terminologi i kvikkleireveilederen 1/2019 er presis her: et aktsomhetsområde er et område der det potensielt kan være fare, uten at faren er undersøkt nærmere eller utredet. En faresone er derimot det største antatte løsne- og utløpsområdet, avgrenset på grunnlag av grunnundersøkelser, terrenganalyser og geotekniske vurderinger, og gitt en faregrad.
Konsekvensen er at et aktsomhetsområde både kan være for stort og for lite. For stort fordi grovmaskede kart tar med terreng som en befaring ville frikjent. For lite fordi kartene bygger på løsmassekart som mangler tynne og lokale forekomster.
Terrengkriteriene som faktisk brukes
For områdeskred i kvikkleire er kriteriene i veileder 1/2019 konkrete. Terreng kan inngå i løsneområdet dersom total skråningshøyde i løsmasser er over 5 meter, eller terrenget heller jevnt brattere enn 1:20 med en høydeforskjell over 5 meter. Aktsomhetsområdet strekker seg inntil 20 ganger skråningshøyden målt fra bunnen av skråningen.
Utløpsområdet avgrenses til tre ganger lengden av løsneområdet. Det er derfor helt flatt terreng kan ligge i et aktsomhetsområde: skredet trenger ikke starte på din tomt for å nå den. For skred i bratt terreng gjelder andre grenser, der jordskred løsner fra rundt 25 til 30 graders helning og flomskred kan starte ned mot 15 grader.
Hva som skjer når tomten ligger innenfor
Ved bygging må faren utredes videre av fagkyndig. I kvikkleireveilederen bestemmes først en tiltakskategori fra K0 til K4 ut fra konsekvensen av et skred. For K3 og K4 må prosedyren følges videre med grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger, mens K0 til K2 kan dokumenteres etter enklere krav.
Alle grunnundersøkelser som utføres skal rapporteres inn til NADAG, den nasjonale databasen for grunnundersøkelser hos NGU. Det betyr at det kan finnes borehull på eller ved din tomt allerede, utført av en nabo eller i en tidligere byggesak.
Den viktigste begrensningen
NVE skriver rett ut i veilederen at aktsomhetskartet avhenger av kvaliteten på løsmassekartet, at lokale og tynne forekomster av marin leire ikke er med, og at kartet ikke kan brukes til å vurdere fundamenteringsforhold. Det siste er verdt å lese to ganger: kartet sier ingenting om bæreevnen under huset ditt.