Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Peilars egne begreper

Risikonivå

Kort forklart

Peilars samlede tall for en adresse, på en skala fra 0 til 100. Settes sammen av de fem risikodimensjonene og vises øverst på hver adresseside.

Tallet er ikke et gjennomsnitt. Den høyeste enkeltdimensjonen trekker litt hardere enn de andre, og ligger adressen i en vedtatt faresone med høy faregrad, låses nivået til minst 80 uansett hva resten viser. Medianen for norske adresser er 36, og under fire prosent havner i Forhøyet eller Høy.

Slik veies de fem dimensjonene

Naturfare teller 29 prosent, miljø og støy 20 prosent hver, klima 16 prosent og infrastruktur 15 prosent. Vektene sier ikke noe om hvor ofte noe skjer. De sier hvor vanskelig forholdet er å komme unna: en tomt i en skredsone kan du ikke flytte, mens svak mobildekning er til å leve med.

Sammenveiingen er ingen rett middelverdi. Beregningen legger noe ekstra vekt på den dimensjonen som scorer høyest, slik at én alvorlig fare ikke jevnes helt ut av at de fire andre er rolige. Effekten er bevisst mild, som regel noen få poeng. Det som virkelig flytter tallet, er gulvet under.

Gulvet som overstyrer regnestykket

Ligger adressen i en vedtatt faresone for flom, skred eller kvikkleire med høy faregrad, settes nivået til minst 80 og havner i kategorien Høy uansett hva vektingen gir. Det samme gjelder når høyden over havet er lavere enn 200-årsstormfloen lagt sammen med forventet havnivåstigning mot 2100.

Det er gulvet, ikke vektingen, som eier kategorien Høy. Uten det ville en kartlagt skredsone kunne veies ned av at nabolaget ellers er stille, og en reell, myndighetsbestemt fare ville forsvunnet inn i et snitt av fem tall.

Hvordan tallet fordeler seg i Norge

Medianen for de 2 566 601 adressene er 36, altså midt i kategorien Lav. Rundt seks av ti ligger i Lav, omtrent en av tre i Moderat, og til sammen under fire prosent i Forhøyet eller Høy. Fordelingen er tilsiktet: hvis halve landet fikk rødt merke, ville merket sluttet å bety noe.

Praktisk følge for deg som leser: et tall mellom 30 og 40 er helt vanlig og sier lite alene. Det er avviket oppover som er informasjon, og fra rundt 60 er adressen uvanlig nok til at det er verdt å lese hver dimensjon for seg.

Hva tallet ikke svarer på

Risikonivået gjelder stedet, ikke bygningen. Fukt, tak, drenering og elektrisk anlegg hører til takstmannen og tilstandsrapporten, og ingenting av det inngår. Verdiene beregnes dessuten for adressens koordinat, ikke for hele eiendomsgrensen, så en stor tomt kan ha forhold punktet ikke fanger opp.

Tallet er heller ingen sannsynlighet og ingen prislapp. Det sier hvor mye offentlig registrert risiko som henger ved punktet sammenlignet med andre adresser, ikke hvor stor sjansen er for at noe skjer i din eiertid.

Vanlige spørsmål

Hvorfor er ikke risikonivået et gjennomsnitt av de fem dimensjonene?

Et rett gjennomsnitt lar fire rolige dimensjoner viske ut én alvorlig. Beregningen legger derfor noe ekstra vekt på den høyeste enkeltdimensjonen, og over det ligger et gulv: en vedtatt faresone med høy faregrad løfter nivået til minst 80 uansett hva de andre viser.

Hva er et normalt risikonivå for en norsk bolig?

Medianen ligger på 36, altså i kategorien Lav. Rundt seks av ti adresser havner der og en av tre i Moderat. Et tall mellom 30 og 40 er derfor helt vanlig og sier lite alene, mens 60 og oppover er sjeldent nok til at det bør leses dimensjon for dimensjon.

Kilder
Relaterte begreper
RisikokategoriRisikodimensjonFaresoneIngen data

Hvilket risikonivå har adressen din?

Søk opp adressen og se tallet, de fem dimensjonene og hvilke kilder som ligger bak.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen

Les hele guiden →