Hopp til innhold
Peilar

Vi kjører en åpen testperiode

Alt innhold (bortsett fra dyptgående risikorapport) er tilgjengelig for alle nå. Vi setter pris på tilbakemeldinger, skriv gjerne til oss på hei@peilar.no.

← Hele ordboken
Eiendom og eierforhold

Festetomt (tomtefeste)

Kort forklart

En tomt du ikke eier, men leier på langsiktig kontrakt (feste) mot en årlig festeavgift. Reguleres av tomtefesteloven.

Festeavgiften er ikke et gebyr, den er en evigvarende kostnad knyttet til grunnen. Den justeres normalt bare etter konsumprisindeksen, men ved forlengelse av festet åpner tomtefesteloven § 15 for et engangsløft opp til 2 prosent av tomteverdien, med et tak på 9 000 kroner per dekar i 2002-kroner.

Du eier huset, ikke grunnen

Tomtefeste er langsiktig leie av grunn til eget hus. Tomtefesteloven av 20. desember 1996 nr. 106 regulerer forholdet mellom festeren og bortfesteren, som ofte er en kommune, et statsforetak, et bygdeallmenning eller en privat grunneier. Bygningen er festerens, tomten er bortfesterens.

Festegrunn er en egen matrikkelenhet etter matrikkellova § 5, og den får et eget festenummer i matrikkelnummeret etter matrikkelforskriften § 7. Står det et festenummer i eiendommens nummer, er grunnen festet.

Hvordan festeavgiften justeres

Hovedregelen i tomtefesteloven § 15 er regulering etter endringen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå, og ikke oftere enn hvert tiende år om ikke annet er avtalt. Det gjør avgiften forutsigbar gjennom festeperioden. Tomtefesteloven § 11 forbyr i tillegg en festeavgift som er urimelig høy sammenlignet med det som vanligvis betales på stedet ved nye feste av liknende tomter.

Unntaket er forlengelsen. Når festetiden er ute og festet løper videre etter § 33, kan bortfesteren kreve regulering etter § 15 fjerde ledd til et beløp som svarer til 2 prosent av tomteverdien, begrenset oppad til 9 000 kroner per dekar. Beløpet er i 2002-kroner og justeres ved hvert årsskifte etter endringen i pengeverdien, så det reelle taket i dag er høyere.

Festet tar ikke slutt av seg selv

Etter tomtefesteloven § 33 løper festet videre på samme vilkår når festetiden er ute for tomt til bolighus eller fritidshus og tomten ikke blir innløst. For nye avtaler og avtaler som er forlenget etter § 33 gjelder festet etter § 7 til festeren sier det opp eller tomten løses inn. Bortfesteren kan altså ikke kaste deg ut når kontrakten går ut.

Det er en trygghet, men også en binding. Kostnaden løper videre, og den kan bli løftet ved forlengelsen. Vurderer du en festet bolig, er det verdt å regne på hva festeavgiften utgjør over tjue år, og hva et engangsløft vil bety.

Festetomt mot selveiertomt

Forskjellen er mer enn en årlig regning. På selveiertomt har du hele verdien av grunnen og full rådighet innenfor plan og lov. På festet tomt har du bruksretten, en løpende kostnad og en latent utgift den dagen du vil løse inn. Bankene priser dette inn, og festekontrakten er derfor et dokument du bør lese før du byr, ikke etter.

Vanlige spørsmål

Kan bortfesteren si opp festeavtalen?

For tomt til bolighus og fritidshus er svaret i praksis nei. Tomtefesteloven § 33 gjør at festet løper videre på samme vilkår når festetiden er ute, og etter § 7 varer nye og forlengede feste til festeren selv sier opp eller tomten løses inn. Bortfesteren kan derimot kreve regulering av avgiften ved forlengelsen.

Hvor mye kan festeavgiften stige?

Normalt bare i takt med konsumprisindeksen, jamfør tomtefesteloven § 15. Ved forlengelse etter § 33 kan bortfesteren kreve et engangsløft til 2 prosent av tomteverdien, med et tak på 9 000 kroner per dekar i 2002-kroner justert for prisutviklingen. Etter § 11 kan avgiften uansett ikke settes urimelig høyt i forhold til stedlig nivå.

Kilder
Relaterte begreper
Innløsning av festetomtMatrikkelnummer (gnr/bnr/snr)GrunnbokPant

Sjekk eiendommen boligen står på

Søk opp adressen og finn gårds- og bruksnummeret du trenger for å hente festekontrakten fra grunnboken.

Lim inn en Finn.no-lenke for å gå rett til analysen