Hva NVE faktisk forvalter
NVE ligger under Energidepartementet, som skiftet navn fra Olje- og energidepartementet 1. januar 2024. Etaten forvalter vassdrag, grunnvann og energiforsyning, og er nasjonal fagmyndighet for flom og skred. For en bolig er det den siste rollen som teller: NVE eier kartgrunnlaget kommunen bruker når den avgjør om en tomt kan bebygges.
Kartene ligger i NVE Atlas og Temakart og distribueres videre gjennom Geonorge. NVE gir også faglige råd i plansaker, men er ikke bygningsmyndighet. Det er kommunen som gir eller nekter tillatelsen, og som har ansvaret for at sikkerhetskravene er oppfylt.
Datasettene som treffer en adresse
Flomsonekartene er de mest detaljerte. De er utarbeidet for de vassdragene som har størst skadepotensial, og viser oversvømt areal ved 20-, 200- og 1000-årsflom, i tillegg til 200- og 1000-årsflom i et endret klima i år 2100. Stormflo er bevisst holdt utenfor flomsonekartet, den ligger hos Kartverket.
Ved siden av flom kommer kvikkleiresonene med faregrad, skredfaresonene etter TEK17 med gjentaksintervall 1:100, 1:1000 og 1:5000, og aktsomhetsområdene for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. NVE fører i tillegg en database over registrerte skred- og flomhendelser, som ofte sier mer om et sted enn et modellert kart gjør.
Hvor nøyaktige kartene er
Aktsomhetskartet for flom er landsdekkende og har riktig detaljeringsgrad når det leses i målestokk 1:50 000. Det er utledet av høydemodell og vassdragsdata uten hydrauliske beregninger, og sier ingenting om sannsynlighet. Til gjengjeld dekker det også små sidevassdrag som aldri blir detaljkartlagt.
Flomsonekartene er en annen sak. De bygger på en flomberegning og en hydraulisk vannlinjeberegning for den konkrete elvestrekningen, og oppdateres når flomstatistikken endrer seg. Flomsonekartet for Nesbyen fra 2002 ble erstattet i 2025, blant annet fordi ekstremværet Hans i 2023 ga den største observerte vannføringen i Hallingdalsvassdraget.
Der kartene slutter
Aktsomhetskartet kan ikke brukes for tiltak etter TEK17 § 7-2 første ledd, og heller ikke for sikkerhetsklasse F3, altså 1000-årsflommen. NVE skriver selv at det i de fleste tilfeller kan brukes som en første vurdering for sikkerhetsklassene F1 og F2. Alt utover det krever en flomfareutredning av fagkyndig.
Det samme mønsteret går igjen for skred. Et aktsomhetsområde for kvikkleire er tegnet fra løsmassekart og terrengkriterier, ikke fra boringer, og NVE presiserer at kartet ikke kan brukes til å vurdere fundamenteringsforhold. Aktsomhetskartene er nasjonale og grovmaskede, de erstatter ikke en geoteknisk vurdering av tomten.